Impro-groove

Urban Connection har spilt sammen i mange år, noe som virkelig kommer til uttrykk i musikken på denne plata. Her er åtte orginallåter tuftet på improvisasjon i fyrrig og heftig samspill hvor lidenskap og dyktighet går hånd i hånd.

Dempet genistrek

Noen ganger hører man en plate som så til de grader treffer. Saksofonisten Trygve Seims "Sangam" er av dette slaget. Musikken presenteres i dempede former, med et rikt spekter av små og større genistreker.

Musikkpoesi!

Kombinasjonen Kolbein Falkeid og Ketil Bjørnstad har falt meget heldig ut. Falkeids tekster har fått følge av nennsomme komposisjoner, signert en person som har dyp innsikt i skapende av musikk og som forfatter. Her har Ketil Bjørnstad skapt meget god musikk, uten at det tar oppmerksomheten fra Falkeids meget fine og vakre tekster. Dette er musikkpoesi av rang.

Ut med ørene!

Bassisten Mats Eilertsen slipper med dette sin første i eget navn på det norske selskapet AIMrecords. Etter å ha medvirket på rundt 30 utgivelser med band som FOOD, Kornstad trio, Dingobats, Solveig Slettahjell, Håvard Wiik trio og Jacob Young er tiden inne for Turanga.
Men det er likevel hans medmusikere som får stå i det musikalske sentrum. Og man blir umiddelbart fasinert av kombinasjonen cello og saksofon. Det skaper en klangfarge som på en fin måte utdyper musikken. I tillegg viser saksofonisten Fredrik Ljungkvist at han også er rasende dyktig på klarinett.

Værnes + Vertavo = sant

Knut Værnes er ikke en mann som slår seg på "kassa" og sier "her kommer det en fantom-gitarist". Knut Værnes trenger ikke det. Denne fingerspilleren er musikalsk sett av det lune slaget og på denne platen klarer han kunststykket å få "kassa si" til å kommunisere både med medspillere og lytteren.

Vellyd fra Garbarek

Litt norsk, litt av østens mystikk, og litt av den europeiske jazz-tradisjonen. Spe på med litt "klassisk" samtidsmusikk så har man en type verdensmusikk av sjeldent kaliber.

Jazz-hygge

Jazzin' Babies ble dannet februar 2003 ved at musikere fra de tidligere bandene Borg Hot Jazz og Resolute Jazzband kom sammen. Med dette mente de selv å ha samlet en optimal besetning av unge musikere for å spille klassisk 20-talls "hot"-jazz, slik den opprinnelig ble spilt i New Orleans og Chicago.

Leken finurlighet

Man har skyhøye forventninger hver gang Karl Seglem slipper en ny plate. "Femstein" er like leken i sitt tonespråk og like finurlig i sine melodiske åpenbaringer for tidligere innspillinger, men likevel innfrir ikke plata helt.
Seglem er en av landets fremste "nybrottsarbeidere" innen musikk. Han evne til å gi ideene luft og rom er bortimot unike, og hans sans for å ta i bruk nye musikalske verktøy er spesiell.

Litt musikk - litt show

33 minutter musikk og et multimediaprosjekt på kjøpet er hva Frøy Aagre og hennes OffbeaT frister med på denne plata. Musikken er tidvis vakker, instrumentalistene gjør en flott innsats og Frøy Aagres komposisjoner er absolutt av det interessante slaget.

Forførende blåtoner

Nok en gang serverer unge norske musikere et vellykket prosjekt. Hovedinntrykket av denne jazzplata er fem muiskere med musikalsk trygghet som storkoser seg med sine instrumenter og sin stemme. Ikke rart det internasjonale jazzmiljøet gang på gang retter søkelyset på Norge som ett av de virkelige store jazz-landene.

Skuddfarlig trommis

Endelig kommer det en fyr som som klarer å formidle "soundet" fra den gamle storband-tradisjonen. Ikke hørt om Børre Dalhaug? - Test en skive fra The Real Thing så finner du ham bak trommesettet.
Nå har mannen begått en plate kun tuftet på egne musikalske skriverier og det er besnærende å trekke linjer tilbake til storheter som Gene Krupa og Buddy Rich, men både mannen og plata tåler så absolutt sammenligningen.

Utradisjonell og vakker

Jazzens vidunderlige egenskaper utnytter Ander Aarum til fulle på sin nye plate. Han serverer nydelige melodier, krydret med spennende søken og småeksperimentelle tildragelser.
At Aarum holder voksen internasjonal standard på painoet er heller ikke noen uting.

Dyktig låtskriver!

Hallgeir Pedersen feier all tvil til side; han en gitarist i ypperste klasse. Og hans to medmusikere følger mer enn godt opp på denne oppfølgeren fra deres kritikerroste debut-CD "West Coast Blues".

Afrikansk på norsk vis

Tidvis drønner musikalske vulkanutbrudd ut av høytalerne på dette nye platesamarbeidet mellom Marinemusikken i Horten og Brazz-brødrene fra Sula. Men allerede i løpet av platas første 60 sekunder blottlegges platas lille svakhet. De profesjonelle militærmusikerne blir i overkant «skoleflinke». Det blir litt for pent og pyntelig og kommer i litt for stor kontrast til brødrenes frie og rufsede spill.

Røff og sart

Meget gode egen-snekkrede låter gjennomsyrer denne plata fra ett av landets ledende jazz-rock-band. Dette er gruppas andre plate og det er i første rekke den store variasjonen gruppa presentererr som slår lytteren. Fra de nesten atonale utsving, vi driven låter til små meldodiske og sarte snutter beveges lytteren fra landskap til landskap.

Jazzverkeri!

Det er intet mindre enn et hardtslående jazzikalsk festfyrverkeri Jazzmob fyrer av. Driv, trøkk og smålyriske perler renner ut av denne drøyt time-lange plata.

Ekte kjærlighet

Varmt og lunt. To ord som passer godt på Erik Wesseltofts nye plate. Ni strålende spor har denne dyktige gitaristen laget og sammen med et utrolig fint lag av musikere, blir dette en plate litt utenom det vanlige.

Modent spill

Det er friskt, godt spilt og «litt» spesielt. Men noen nyvinning er ikke Dingobats nye plate «Follow».

Blåser-snacks!

Nå har det dukket opp et nytt band i det vitale jazznorge: Sharp Nine er et nystartet 9-mannsband med seks blåsere og komp.

En time på bordell

Kilombo spiller bordellmusikk. Bordellmusikkens verden er kontrastfylt med komedie og tragedier. Kunstmusikk inspirert av ulike former for etnisk musikk. I århundrer var bordellene et sted hvor immigranter kunne møttes, og dette resulterte i mange kultursammensmeltninger. Geografisk sett befinner dette bordellet seg et sted mellom Paris, Balkan, Sør-Amerika og Midt-Østen.