Musikken står meget godt på egne ben, men genistreken Iberg har gjort er å veve dikterens temaer sammen med en mildt sagt overbevisende tonemateriale.
Platen inneholder en dramaturgisk helhet som kan minne om en erkjennelsesprosess: En utvikling trigget av den provoserende bevisstløsheten i samtiden, individets irrasjonelle tilbøyeligheter og melankolien og paradoksene som de dypere perspektivene stiller oss over for.
