Genial kombinasjon

Dette er nær det perfekte samspill. Gitarist Jon Eberson er her sammen med en av jazz-Norges virkelige dyktige trioer - denne gangen forsterket med Per Oddvar Johansen på trommer.

Stor musikalitet!

Tidvis er det så man glipper med ørene, for Lars Andreas Haug kan sitt tubaspill. Og maken til mangslungent jazz-spilleri på et så spesielt instrument, skal man lete lenge etter.

Stilsikker

Dette er nok en behagelig plate fra Solveig Slettahjell. Dempet, lett melankolsk og med en klangbilde som er meget tiltalende. At hun også i hovedsak presenterer nye ting gjør innspillingen til en hyggelig lytteropplevelse.

Lavmelt

Eldbjørg Raknes har gjennom mange år laga musikk til den svenske poeten Karin Boye sine dikt og framført disse i ulike settinger. Hun har nå samla dem på CD'en "Många røster talar".
Og det er blitt et spesielt og lyrisk album, der tekstene står i et fortjent fokus. For Boyes tekster er nære og høyst personlige.

Dempet genistrek

Noen ganger hører man en plate som så til de grader treffer. Saksofonisten Trygve Seims "Sangam" er av dette slaget. Musikken presenteres i dempede former, med et rikt spekter av små og større genistreker.

Dempet vellyd

På «Silver» bekrefter Solveig Slettahjell sitt store talent som vokalist. Oppfølgeren til «Slow motion orchestra» fra 2001 er av det dempede og intime slaget med strålende musikere i vakkert samspill.

Jazza hygge

Vår verdensberømte lydmagiker, gitarist og komponist Jan Erik Kongshaug utgir nå sin nye plate «All These Years» - fire år etter suksessen med «The Other World». Og det denne geni-erklærte lydmann får ut av sin gitar er av det lyriske og trivelige slaget, selv om dette på ingen måte kan betegnes som noen «bombe» av en plate.

Nattmusikk

Dette er rett og slett ustyrtelig vakkert. Wallumrøds nye plate er full av vakre klanger, spennende «cross-over»-gjennomføringer og ikke minst har han med seg utrolig dyktige musikere.
«Sofienberg-variasjonene» befinner seg i skjæringspunktet jazz-samtidsmusikk, der tyngdepunktet befinner seg i jazzens verden, med enkelte folkemusikk-tildragelser. Musikken er dempet, søkende og de lange melodiske linjene den klanglige grunnmuren skaper spenninger hele veien.

Nyyyydelig!

Strykerne i Cikada spenner forventningene fra start til en produksjon som virkelig overgår mye man tidligere har hørt av spennende ny musikk.
Og denne plata følger opp Trygve Seims debut «Different Rivers» på en perfekt måte.
Komposisjonene er fasinerende, utøvelsen en fryd å lytte til og musikerne er enkelt sagt strålende.

Sprudlende - rått - levende

1300 Oslo består av glitrende instrumentalister som oser av kvalitet tvers igjennom.
Denne live-skiva fra «Blå» er groovy, har trøkk og musikernes viser en perfeksjonisme av det sjeldne slaget. 1300 Oslo er et slags lite storband og jeg kan love at her spruter det skikkelig i noe som best kan betegnes som et musikalsk adrenalinkick.
Verd å merke seg er et tidvis vanvittig tubaspill av Lars Andreas Haug, som lar lytteren sitte måpende igjen.

Stilfull og sensuell debut

Det er masse varme i stemmen til Solveig Slettahjell - en stemme som passer perfekt til det utvalget av standardlåter hun har plukket ut. Det hele er slepent, romantisk og stilfullt gjort. Og hennes medspillende musikere bygger fint opp om hennes vokale tolkninger.