Variert live-skive

Nok en gang sender Helge Lien og hans medmusikere gode kilinger ut av høytalerne. Likevel er ikke denne plata, som er spilt inn live i Bergen og Lillehammer, noe man kan legge seg paddeflat for. Til det er den litt for anonym, selv med et entusiatisk publikum som "heia-gjeng".
Men det begynner riktig så lekkert.

Rå-elegant elektrojazz

Småvilt, vakkert og dels nyskapende. Elektro Ompaniet er klar med sitt andre album, som befinner seg i grenselandet mellom jazz og elektronika.

Drømmer...

Dette er en stille debut-cd fra en klassisk jazzpianotrio. Her er det vakre klanger, der toner og akkorder får rom, i melodiske originalkomposisjoner godt innenfor den europeiske jazztradisjonen.

Mesterlig avskjed

"This Place" ble jazzmusikeren Sigurd Køhns siste album. Og resultatet er av det mesterlige slaget, der han har skapt spennende og vakre versjoner av Edvard Grieg, Finn Ludt og Geirr Tveitts musikk.
Samtidig viser også Køhn hvilken eminent tone-snekrer han var i fire egenkomponerte låter.

Improkrydret groove

Motifs oppfølger smaker helt klart av fugl. I motsetning til gruppas første plate, er dette musikk som har initiativ, krydder, groove og overraskende impro-elementer i seg.

Lett å like

Det er spennende lydbilde Bjørn Klakegg presenterer for oss på sin nye plate som bærer den norske tittelen; ..."en dag uten noen planer i det hele tatt". Dessverre virker også noe av musikk litt planløs og uten den helt meningfulle substansen.

Flytende univers

Batagraf er et musikalsk kollektiv. Keyboardist/produsent Jon Balke beskriver det som “et forum for idéer”. Kollektivet har en fleksibel og varierende form og besetning og kan tilpasse seg mange ulike kontekster og situasjoner. Det har siden starten hatt som mål å gjøre de metriske og rigide groovene fra dataalderen til skamme. En prioritet er å gjeninnføre mening, poesi og stofflighet i rytmisk idéer.

68 minutter nytelse

Denne gangen er det ikke vanskelig å trille terningen til toppkarakter. Trompeter Tore Johansens siste plate oser av gnist, kvalitet og glitrende håndverk. Og laget Johansen har med seg, med den eminente pianist og låtsnekrer Lars Jansson i spissen, er av det ekstremt gode slaget.
Det starter så u-jazzete som det kan, men lyriske klanger fra strykere, før Johansens uanstrengte og lekne trompettone lurer seg innpå. Innledning til en 68 minutter lang nytelse kan ikke være bedre.
En av de fineste kuttene er "New Day Tomorrow", signert Karin Krog og John Surman - i et aldeles smektende vakkert arrangement signert Johansen selv. Det samme kan sies om "Alone", en låt av Tore Johansen som er sår, vakker og melankolsk.
"Like That" er en variert plate - musikalsk sett. Alle musikerne bidrar til å lage en plate med stemninger - et nesten umerkelig driv og en magisk sensitivetet.
Karin Krog er med på fire spor - noe som er med på å gi denne vakre platen små brekk. En smått genial løsning som er enkel og virkningsfull.
Det må også gis en ekstra blomst til saksofonisten Jukka Perko, som maler små fargeklatter på Johansen musikalske himmel.
Dette er Tore Johansen fjerde plate i eget navn - alle gitt ut på samme plateselskap. Og det er en fornøyelse å registrere hvordan denne fine trompeteren har utviklet sitt spill, sitt program og ikke minst evnen til å gjøre ting litt anderles hver gang han rører på seg.

TORE JOHANSEN FEATURING KARIN KROG: "Like That"
Gemini Records GMCD121 (2005)
Spilletid: 68:19

Visuell klangfantasi

Det er alltid med spenning og nyskjerrighet man dykker ned i Karl Seglems musikalske univers. Heller ikke denne gangen blir man skuffet. For Seglem er ikke den som "murer" seg inne med sin absolutte musikalske kurs. Hele tiden navigeres det - fra velkjente løyper til et univers som er ukjent, der han skaper nytt.

Den lyriske Hofseth

Cellisten Øystein Birkeland og pianisten Håvard Gimse er meget sentrale i Bendik Hofseths nye plate "Itaka". En plate som gir melodisk skjønnhet til lytteren i fullt monn.

Genial kombinasjon

Dette er nær det perfekte samspill. Gitarist Jon Eberson er her sammen med en av jazz-Norges virkelige dyktige trioer - denne gangen forsterket med Per Oddvar Johansen på trommer.

Fjærlett jazz

URBAN VISIONS presenterer med sitt første album "Urban Songs" et knippe urbane jazz-komposisjoner so er av det ytterst behagelige slaget.

Trommis-debut

Det er ikke hver dag en norsk trommeslager gir ut plate i eget navn. Når det først skjer er det som regel en glede å lytte til - også denne gangen.
Roger Johansen (33) har spilt med de fleste og de beste, eller hva med navn som Ole Paus, Karin Krog, Egil Kapstad, John Surman, Lars Jansson, Bodil Niska, Marie Bergman, Erik Bye, Lars Bremnes, Tungtvann, Iren Reppen og Mia Gundersen?

Bass + piano = sant!

Terje Gewelts siste plate "Hope" er en udelt behagelig opplevelse. Selv om den ikke bringer med seg de store revolusjoner - så er plata både spennende og ikke minst avslappende lytting.
Samspillet mellom Gewelt på bass og pianisten Christian Jacob er av det sommerlette slaget - selv om plata ikke inneholder en eneste antydning til sommerlett bris - er dette musikk som egner seg perfekt på terassen en sval sommerkveld.

Stor musikalitet!

Tidvis er det så man glipper med ørene, for Lars Andreas Haug kan sitt tubaspill. Og maken til mangslungent jazz-spilleri på et så spesielt instrument, skal man lete lenge etter.

Kontraster

"Senderos" er et album fyllt av kontraster. Dino Saluzzis betagende og melodiøse bandoneonspill kombineres på denne plata med et fantasifullt og opprivende trommespill fra vår egen Jon Christensen.

Grasiøs jazz fra førstedamen

Seagull er blitt et variert og godt album der Karin Krog viderefører sitt samarbeid med den verdenskjente engelske komponisten og saksofonisten John Surman. Med seg på laget denne gang er i tillegg mangfoldige og dyktige Bergen Big Band.

Gitar-Storm

Dette er Håkon Storms debut som plateartist i eget navn. Og man blir unektelig imponert over denne debuten. Storm presenterer et spennende samspill med Nils Jansen på sax, Finn Guttormsen på bass og Jarle Vespestad på trommer. Her avfyres en blanding av gnistrende energisk gitarspill, krydret med små vakre ballade-lignende perler.

Stilsikker

Dette er nok en behagelig plate fra Solveig Slettahjell. Dempet, lett melankolsk og med en klangbilde som er meget tiltalende. At hun også i hovedsak presenterer nye ting gjør innspillingen til en hyggelig lytteropplevelse.

Med en cd i armkroken

Det kunne vært et 42 minutters langt magisk øyeblikk som åpenbarer seg når man ruller i gang Kjersems og Ebersons siste epos. Med Kjersems nydelige stemme, ledsaget av Jon Ebersons vare gitarspill, ligger alt til rette for en plate av det sjeldne slaget.

Svingende køllejazz

Dette svinger, det er behagelig og ikke minst spennende å lytte til. Musikken de tre herrene Iver Kolve (marimba og midi-vib), Sebastien Dubé (bass) og Stein Inge Brækhus (slagverk) sender ut av høytalerne er fasinerende.

Hard monster-jazz

Crimetime Orchestra ble startet i 2002 av Jon Klette, Bugge Wesseltoft og Vidar Johansen som et mini-storband / frijazz prosjekt rundt den legendariske bassisten Bjørnar Andresen.
"Life is a beautiful monster" er av det harde slaget innen frijazzen. Men man finner overraskende lett melodiske elementer som er riktig så fasinerende.

Små bølger av velvære

"Changing Places" - den mest suksessfulle ECM-debuten det siste tiåret!

"The Ground" er blitt en strålende oppfølgeren til
Musikken på "The Ground" fyller luften rundt lytteren på en svært så tiltalende måte. Den lirker seg inn over alt - i porer, øreganger, sener og muskler, og avstedkommer en merkelig følelse av fullkommen ro hos lytteren.

Lyrisk og politisk

Dette er en plate som er vel verd å lytte til. Karl Sundby presenterer egne tekster, med musikk av ham selv og Erik Wesseltoft. Og forfatteren har virkelig noe på hjertet med sine tekster.

En urolig ro

Platen er basert på filmmusikken til tv-serien Prøysen. Musikken er skrevet og fremført av duoen "Hero" som består av Helge Lien på piano og Rolf-Erik Nystrøm på saxofon. Og hvilken plate dette er. Så langt unna Prøysens musikk, men likevel så nærme hans sfære.

Jazz med lekkert snitt

Den er enkel, iørefallende og god, den siste plata til pianospilleren og komponisten Dag Arnesen, her i et meget godt samspill med Terje Gewelt på bass og Pål Thowsen bak trommesettet. Arnesens traktering av de hvit og sorte tangentene er av den delikate sorten.

Tromme-tromme-tromme...

Jazz, afrikanske elementer, og et knippe spenstige sideblikk til ulike tradisjoner gjør "Across" i utgangspunktet til et spennende musikalsk konsept.