Litt norsk, litt av østens mystikk, og litt av den europeiske
jazz-tradisjonen. Spe på med litt "klassisk" samtidsmusikk så har man en
type verdensmusikk av sjeldent kaliber.
Tigran Mansurian har skrevet musikk siden 1960, uten at det norske
musikkpublikummet har hoppet ut i stolen av den grunn. Men det er så
absolutt betimelig å låne øre til denne armenske komponistens verk som
nå er lydfestet på denne platen. For dette er en komponist som ikke bare
kan sitt fag, men som også har mye å si med sin musikk.
