Aj!

Dingobats nye cd - «PÖCK» er en plate med trøkk, fantasi og overraskelser. Alle komposisjoner er signert Eirik Hegdal som er leder for Trondheim Jazzorkester. Låtene er noe for seg på denne litt springende plata. Den spenner fra Rhythm`n Blues med Live Maria Roggen på vokal, til instrumental avantgarde jazz som virkelig for trommehinnene til å gjemme seg bak forskremt ørevoks. Joda, det er definitivt lyd i denne gruppa.

Ren nytelse!

Dette er ren nytelse. Jon Balkes musikk har melodiske linjer som er så vakre så vakre, samtidig som en underliggende melankoli gir lydbildet både skjønnhet og nødvendig dybde.

Enkelt og tiltalende

Hmm.... tenker man når cd'en begynner å snurre - grooven sitter visst som den skal, man merker små eksotisk vibrasjoner under huden, før følelsen av ren pur musikalsk glede når øregangene.

Glad jazz fra spennende trompeter

Tore Johansen - legg merke til navnet. Her har vi en musiker som oser og bobler av musikalitet. Og sammen med Jan Gunnar Hoff på piano, Ole Morten Vågan på bass og Finn Sletten på trommer, lanserer han sin andre plate med en rekke nye og interessante komposisjoner.
Hans spill er elegant, en tanke finslepent og i likhet med resten av gruppa har han et godt øre for rytmisk snadder.

Spennende debut

Nok en ung gjeng med jazzmusikere dukker opp på den norske jazzhimmelen. Og det er imponerende og solid det Mandala presenterer. Ved siden av at vi hører et utrolig samspilt orkester, er det bemerkelsesverdig å registrere at de kun spiller eget materiale.

Snurrende opplevelser

Kvartetten «Kvitretten» er en utrolig opplevelse alene. Sammen med Torgeir Rebolledo Pedersen har de laget et album der fantasien til lytteren virkelig får fritt spillerom.

Sterk oppfølger

Her er det bare å sette seg ned og la seg forføre av lekker vokaljazz. Inge Stangvik og pianist Eivin Sannes følger fint opp deres forrige samarbeid «Together» med denne plata. Og igjen blendes man av Sannes nydelige og vare akkompagnement.

Røff og tett jazzplate

Rytmisk, levende, melodisk, røft og moderne. Dette er ord som passer på Urban Connections nye plate. Gruppa er så absolutt i støtet. Vinnerne av Spellemannprisen i klassen Jazz med sin forrige CD, skuffer ikke med denne nye produksjonen, der musikken stort sett er skrevet av bassist Steinar Raknes. Unntakene er «Greetings to Idris» av Pharoah Sanders og «Manic Depression» av Jimi Hendrix.

Med melodien i høysetet

Det er ytterst behagelig å lytte til Drevvatnes debut-cd. Og at plata i all vesentlig grad inneholder materiale skrevet av Drevvatne selv, er meget prisverdig. Den dyktige jazzpianisten og komponisten har også med seg et ensemble preget av ungdommelig kreativitet og stor rutine. Spesielt fint er det å lytte til Ole Jacob Hystads nydelige saksofon-spill.

Stor jazz i lite format

Trio-jazz er krevende! Men når denne besetningen funker er det aldeles herlig å høre på.

Artig gjenhør

En rekke av landets fremste jazzmusikere var under Kjell Karlsens vinger tidlig på 60-tallet. I diverse settinger på denne plata finner vi legender som Frode Thingnæs, Atle Hammer, Knut Guettler, Totti Bergh, Bjarne Nerem og Rune Gustafsson.

Allsidig og elegant

Helge Lien er en aktiv og meget spennende musiker. Hans plate med den herlige gruppa Tri'o Trang, viser hvor bredt den allsidige pianisten er. På denne plata har han fått med seg Frode Berg på bass og Knut Aalefjær på trommer - en kombinasjon som har skapt en plate med stemningsfull jazz signert noen av de virkelig store jazzmusikerne vi har hørt.

Samtidsjazz med «lokal» musiker

Trompeteren Eckhard Bauer og hans tre medmusikere Fredrik Øie Jensen på baritonsax, David Trubenbach på trommer og Roger Arntzen på bass har så absolutt lagt grunnlaget for en fremtidig og spennende kvartett. Med 10 egenkomponerte og nyskapende låter har de utviklet et spennende musikkbilde med utgangspunktet i musikernes felles fascinasjon av «west coast jazz».

Pytten er stor den

Tvers igjennom fasinerende! Tre ord som sammenfatter inntrykket av denne lille geni-strek av en plate.
Sverre Gjørvad spiller til vanlig trommer og dette er hans debutplate som soloartist og komponist.

Gledelig sax-portrett

Tidlige innspillinger med Bjørn Johansens (1940) lekne saksofonspill er endelig tilgjenglig takket være Oslo Jazz Circle. Denne platas kutt spenner i tid fra 1960 og frem til 1990 og spesielt i de aller tidligste innspillingene er det fasinerende å høre hvor moden den da 20 år gamle musikerens spill var.
Vi møter Johansen i en rekke spennende grupperinger, fra kvartetter, via ensemble med strykere til et tromboneband.

Ekte kjærlighet til musikken

Oslo Jazz Circles portrettserie har denne gangen kommet til en legende i norsk jazz. Einar «Pastorn» Iversen har, siden sin debut i 1952, markert som en av landets ypperste pianister og han har samarbeidet med kremen av både nasjonale og internasjonale musikere, som Dexter Gordon, Johnny Griffin og Art Taylor.

Tidløst og blått

Man kan stadig oppleve at ørene blir forført. Hilde Heftes nyeste plate, basert på musikk av jazz-legenden Bill Evans er uten tvil av det slaget.

Sprell levende!

Det er trygt og solid det som Brazz Brothers gir ut denne gangen. Og i fornyelsens tegn har de vært dyktige med en bevisst bruk av elektronikk. Artig er det også å registrere at mye av det nykomponerte materialet peker i videre musikalske retninger enn tidligere.

Kos for sjela

Det er bare å ta på seg raggsokkene, krype under pleddet å la sjela få vakker øremat.
Maken til album som de fire ekselente musikerne Ove Bjørken, Finn Sletten, Bjørn Kjellemyr og Jan Gunnar Hoff har skapt skal man virkelig lete lenge etter. Dette er beint ut vakkert, lekent, fasinerende, og utrolig dyktig gjort. Og instrumenteringen er genial i sin enkelhet.

Sprudlende - rått - levende

1300 Oslo består av glitrende instrumentalister som oser av kvalitet tvers igjennom.
Denne live-skiva fra «Blå» er groovy, har trøkk og musikernes viser en perfeksjonisme av det sjeldne slaget. 1300 Oslo er et slags lite storband og jeg kan love at her spruter det skikkelig i noe som best kan betegnes som et musikalsk adrenalinkick.
Verd å merke seg er et tidvis vanvittig tubaspill av Lars Andreas Haug, som lar lytteren sitte måpende igjen.