Nattmusikk

Dette er rett og slett ustyrtelig vakkert. Wallumrøds nye plate er full av vakre klanger, spennende «cross-over»-gjennomføringer og ikke minst har han med seg utrolig dyktige musikere.
«Sofienberg-variasjonene» befinner seg i skjæringspunktet jazz-samtidsmusikk, der tyngdepunktet befinner seg i jazzens verden, med enkelte folkemusikk-tildragelser. Musikken er dempet, søkende og de lange melodiske linjene den klanglige grunnmuren skaper spenninger hele veien.

Hjertevarm jazz-debut

Norske musikere gjør seg stadig bemerket på den internasjonale jazz-himmelen. Siste skudd på stammen er Tord Gustavsen, som platedebuterer på den anerkjente ECM-labelen, med Jan Erik Kongshaug bak lydspakene.

Knallbra oppfølger

Den musikalske skaperkilden til Sigurd Køhn bobler på nytt - og han og hans medmusikere øser over oss med smektende soul-inspirert vokal- og blåsejazz med to strålende opplagte vokalister i Nils-Olav Johansen og Heine Totland.

En vidunderlig verden

Velkommen inn i en ukjent og spennende verden, signert multimusikeren Terje Isungset. Musikeren med produksjoner som «Reise», «Floating Rythms» og «Iceman is» på samvittigheten overrasker stadig og hans nye plate er en opplevelse å lytte til.

Tilbake til røttene

Det er blått - det er godt. The Real Thing tar oss rett inn i den nydelige orgel-jazzen.
«New Wrapping» er bent ut meget behagelig lytting. Sigurd Køhns eminente saksofonspill leker med tonene, Staffan William-Olssons gitarspill er smektende og orgelspillet til Paul Wagnberg er ubetalelig.

Stilfult!

Det er med stil Savoy Stompers formidler New Orleans-stilistiske perler fra 1929 til 1963.
Musikerne er langt på vei tro mot orginalmusikkens setting, og en spennende og variert besetning gjør denne plata til meget hyggelig lytting.

Vilt og smektende

Geir Lysne overbeviser igjen som komponist. «Korall» er blitt et variert og smektende innbydende album, der komponisten har vært dyktig til å la instrumentariet han rår over blomstre.

Nye stjerneskudd

Jazzinteresserte her hjemme får mer og mer å fråtse i. De senere årene har musikere fra linja i Trondheim og fra Norges Musikkhøgskole virkelig gjort seg bemerket. Og nye selvstendige grupper dukker opp og maler et musikalsk jazz-landskap som legges merke til ute i verden.

Gledelig gjenhør

Pål Thowsen kommer nå med sitt første album på nesten 10 år. Og gjenhøret med en av landets desidert største trommeslagere er mer enn gledelig.

Som en vakker bris

Man kan lukke øynene og føle at en vakker musikalsk bris forsiktig smyger seg rundt. Ab und Zus tredje plate «Spark of life» er delikat, full av musikalsk nerve, spennende kombinasjoner med akustiske og elektroniske virkemidler og har en liten gudegave i Anne-Marie Giørtz' stemme. Hun har en så overbevisende vakker stemme, og i denne settingen, med pianist Ole Henrik Giørtz' vakre melodier, er det bare å krølle seg sammen og nyte.

En klassisk jazzkonsert

Vi blir tatt med tilbake til en augustdag i 1986. Tenorsaksofonisten Al Cohn stod på scenen i Oslo Jazzhus sammen med Totti Bergh, Laila Dalseth, Terje Venaas, Ole Jacob Hansen og Egil Kapstad.
Dette kan med rette kalles søt musikk. Opptaket som NRK stod for i sin tid er godt. Vi kommer tett innpå musikerne og til en viss grad oppleves stemningen publikum må ha følt under denne konserten, som blant andre Knut Borge beskrev som et musikalsk høydepunkt den tiden Oslo Jazzfestival har eksistert.

Kriminelt god jazz

Det er fantastisk mye flott musikk som presenteres på Jan Kåre Hystad kvartetts cd «Vargtime». En plate som presenterer et knippe musikk av det den kjente krim-figuren Varg Veums helst lytter til. Selvsagt er det snakk om en hel rekke standardlåter; deriblant "Fly me to the moon", "Time after time", en utrolig flott versjon av "Misterioso", "Over the Rainbow" og "Body and Soul".

God natt

Her det bare å legge seg godt til rette under goddyna og la seg forføre av Siri Gjæres vakre stemme og Tord Gustavsens følsomme pianospill. Dette er nemlig delikat!

Glitrende spill!

For en opptur. Delikat lydbilde - nydelig musisering - gnistrende flotte arrangementer - og et utrolig samspill. Come Shines andre album «Do do that voodoo» er av det sjeldne slaget. Riktignok inneholder plata kun cover-låter, men du verden, de fire musikerne Erlend Skomsvoll (piano), Håkon Mjåset Johansen (trommer), Sondre Meisfjord (bass) og vokalist Live Maria Roggen, legger for dagen en utrolig musikalsk modenhet i disse flotte nye arrangementene.

Behagelig og utrolig velgjort

Pianisten Helge Lien er et navn som virkelig begynner å ruve i det norske jazz-landskapet. Trioen hans, som også består av; Frode Berg på bass og Knut Aalefjær på trommer, overbeviser stort på deres nye plate «Spiral Circle».
Musikken er skrevet av Lien, ispedd standardlåter av Wayne Shorter og Paul Desmond.

Lars Erstrand - Live

Det hender live-konserter fungerer på plate. Lars Erstrands konsert på galleri Astley i Uttersberg fungerer greit nok, med en rekke fine versjoner av blant andre «Take the A-train», «Cotton Tail», «Embraceable You» og «How high the Moon».
Det er et spennende lag musikere vibrafonisten Erstrand har med seg. Det er en fornøyelse å lytte til Wendell Brunious på trompet og «vår egen» Totti Bergh på tenor-saksofon i denne settingen.

Spennende oppfølger

Den unge norske gruppa «Tri O'Trang» er ute med sin andre plate. Og dette er lyrisk, sprelsk og moderne kammerjazz med internasjonalt snitt, selv om man aner det nasjonale opphavet til komponistene. »Fordivi» er en behagelig musikalsk reise, der et imponerende samspill umiddelbart blir lagt merke til. Tidvis krydres plata med eksperimentell jazz som er gjør musikkopplevelsen til en fasinerende sak.

Suggererende

 Den produktive perkusjonisten Paal Nilssen-Love er denne gangen sammen to av de virkelige veteranene inne norsk jazz. Jon Eberson - en jazzmusiker som stadig søker nye uttrykksformer, samt «gode gamle» Bjørnar Andersen, kjent blant annet fra samspill med Terje Rypdal.

Lett og lekent

Alderens musikalske pondus treffer lytteren med fyldig tyngde når ett av landets ledende trad-jazz bands siste plate snurrer i spilleren. De seks herrer i Stokstad/Jensen oser av spilleglede på en plate som inneholder mye av det entusiaster kan ønske seg. Riktignok kunne man lagt en del arbeid i utforming av cd-boka, men alt i alt er det musikken som teller her.

Nydelig oppfølger

Hystads andre innspilling i eget navn er en behagelig affære. Det er riktig nok ikke noe musikalsk revolusjon det her er snakk om, men meget solid og iørefallende håndverk - med en stor dose overskudd og spilleglede. Saksofonisten Hystad har vært usedvanlig dyktig i å sette sammen en cd som tåler mange runder i spilleren. Musikk av Duke Ellington settes opp mot hans egne komposisjoner, noe er med på å sette musikken i perspektiv.