Ingfrid Breie Nyhus er ute med «Slåttepiano II». Det er ikke alltid en oppfølger faller like heldig ut som den første platen, men her ble jeg fasinert fra første tone.
Denne fine pianisten vet å skape en lettere magisk stemning, med et litt mørkt klangteppe lagt over de bearbeidede slåttene hun framfører. Man kan lett trekke frem noen minimalistiske trekk i musikken, men fremst av alt er det klangen av den norske folkesjela - svøpt inn i Nyhus sitt følsomme spill.
Det er Rammeslåttene fra Setesdal som danner innholdet i denne platen - og selv om Nyhus - i sin klangverden - fjerner seg fra fela og slåttespillet, er likevel det virkelig folkelige innarbeidet i spillet. Til tider er det som om pianisten sitter i en slags transe og maner frem en klangbunn som er av det maleriske slaget.
Tenk deg at pianisten sitter på en fjellknaus og maner frem norsk folklores mange bilder gjennom et lett tåkeslør er nærliggende i dette nesten hypnotiske spillet. Lukk øynene og nyt!
Det eneste lille som ikke gir toppkarakter på denne platen, er lengden. 37 minutter er snaut - og personlig skulle jeg ønske enda flere bearbeidelser på denne platen.
Lytt også til den første platen fra 2016. Da får du en utrolig fin og speisell opplevelse.
INGFRID BREIE NYHUS: «Slåttepiano II»
LabLabel (2021)
Spilletid: 37:18
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar