Bakteppet for Karl Seglems nye album «Nunatak» inneholder mye. Raseri, fortvilelse, sorg - skapt med en solid dose musikalsk genuinitet. Slik snekres en meget god musikalsk historie.
Karl Seglems store produksjon av musikk er en slags nasjonalskatt. Han er usedvanlig dyktig i å skape linjer mellom de forskjellige musikalske uttrykk og befinner seg her i et landskap der stiler innen folkemusikk, jazz og improvisasjon får lov til å spille på alle de musikalske strenger han legger frem.
Seglems musikalitet er stor. Hans dyktige sammensetning av instrumenter i sin musikk er herlig - og når han denne gangen lar hardingfela blir en slags bærende musikalsk enhet, vekker han den nasjonale folkemusikksjela i jazzens mangfold på nytt.
«Nunatak» - som er grønlandsk, er betegnelse på et fjell som stikke opp av isen. I denne tittelen finner vi Seglems rop om hjelp - men også et raseri over hvordan vi behandler naturen rundt oss, samt et rop i sorg over hans tap av sin bror. Dette er altså en meget personlig plate, der komponisten og musikeren blottlegger sine følelser og tanker. Og han bruker dette godt, både musikalsk og ved å innlemme noen av sine egne dikt på platen. «Nunatak» er blitt et album som er uvanlig. Det bærer på et sterkt musikalsk budskap og musikken framføres av et herlig galleri strålende musikere.
Det bare å takke Karl Seglem for et meget godt album - et slags konseptalbum som også får deg til å tenke!
Musikere:
Karl Seglem - tenorsax, bukkehorn, stemme
Håkon Høgemo - hardingfele
Sigrid Moldestad - hardingfele, fiolin, stemme
Andreas Ulvo - piano, tangenter
Lars Jakob Rudjord - tangenter
Sigurd Hole - bass
Kåre Opheim - slagverk
KARL SEGLEM: «Nunatak - Eine Erzählung»
NORCD 1892 (2018)
Spilletid: 57.41
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar