Inderlig ukjent

Tigran Mansurian har skrevet musikk siden 1960, uten at det norske musikkpublikummet har hoppet ut i stolen av den grunn. Men det er så absolutt betimelig å låne øre til denne armenske komponistens verk som nå er lydfestet på denne platen. For dette er en komponist som ikke bare kan sitt fag, men som også har mye å si med sin musikk.

Platen innledes med «...and then I was in time again» for bratsj og orkester fra 1995. Et «internasjonalt» verk som som er dedikert og som framføres med en kraft og inderlig inderlighet av Kim Kashkashian. «Fiolinkonserten» fra 1981 er nesten klassisk i sin form, med kllare lyriske elementer - et meget lyttervennlig verk.
I «Lachrymae» fra 1999 møter vi «vår egen» Jan Garbarek. Denne store internasjonale saksofonisten, som er født i Mysen, har alltid vært nyskjerrig på det eksotiske. Han har evnen til å nærme seg ny og ukjent musikk på en unik måte og måten dette verket blir framført, i samarbeid med Kim Kashkashian, er mystisk, vakkert og sårt.
Det avsluttende verket «Confession with faith» fra 1998 er platas desiderte høydepunkt. Her har Kashkashian med seg Hilliard-ensemblet og maken til stemninger hun skaper sammen med vokal-ensemblets fire stemmer kan best beskrives som blendene melankoli. Dette er strålende vakkert.
Tigran Mansurians unike musikk forholder seg både til strømninger innen samtidsmusikken og til kirke- og verdslig musikk fra hans plagede hjemland. Han er født i Beirut i 1939, men flyttet til Armenia i 1947.

TIGRAN MANSURIAN: «Monodia»
ECM New Series 1850/51 (2004)
Spilletid: 81.03 (2cd)