Hammond-jazz for sjela

Det er bare å klø seg på ryggen, skjenke seg en varm kopp kaffe og krype under pleddet på sofaen. Ut av lydkassene strømmer det herlig nostalgi.
Dette er ikke hipt, det er langt fra hardtslående - Wagnbergs «Gone Fishing» er «cool» i ordets rette forstand. Nemlig snadder for sjela.

Det er en litt annen «Palle» enn den musikeren vi er vant til fra hans første soloutgivelse og som medlem av det hardt-swingende «The Real Thing». Plata åpner med stil, Frode Kjekstads «Ancient Reserve» innleder med el-piano, snodig og uvanlig for en så innbitt orgelmann som Wagnberg, og med en vokal som sender tankene i retning Barry White og Leonard Cohen. Men fortsettelsen er i en renskåren, «slapp» stil med en del ballader og litt mer småfunky låter.
Kjekstad har bidratt med fire låter, Wagnberg med tre og Ulf Johansson en. Vi finner også et par standard-låter med Wagnberg's spesielle vri, samt to vokal-innslag, hvorav det ene er en lavmælt «rap» og den andre er en slags «boogaloo». Platen er innspilt i et ombygget gammelt fjøs på landet, noe som uten tvil har satt preg på en cool gjeng musikere.

PAUL WAGNBERG: «Gone fishing - the cool sessions»
Real Records RT 113-2 (2001)
Spilletid: 64.39
Distribusjon: Musikkoperatørene