Tidløst og blått

Man kan stadig oppleve at ørene blir forført. Hilde Heftes nyeste plate, basert på musikk av jazz-legenden Bill Evans er uten tvil av det slaget.

Sprell levende!

Det er trygt og solid det som Brazz Brothers gir ut denne gangen. Og i fornyelsens tegn har de vært dyktige med en bevisst bruk av elektronikk. Artig er det også å registrere at mye av det nykomponerte materialet peker i videre musikalske retninger enn tidligere.

Kos for sjela

Det er bare å ta på seg raggsokkene, krype under pleddet å la sjela få vakker øremat.
Maken til album som de fire ekselente musikerne Ove Bjørken, Finn Sletten, Bjørn Kjellemyr og Jan Gunnar Hoff har skapt skal man virkelig lete lenge etter. Dette er beint ut vakkert, lekent, fasinerende, og utrolig dyktig gjort. Og instrumenteringen er genial i sin enkelhet.

Sprudlende - rått - levende

1300 Oslo består av glitrende instrumentalister som oser av kvalitet tvers igjennom.
Denne live-skiva fra «Blå» er groovy, har trøkk og musikernes viser en perfeksjonisme av det sjeldne slaget. 1300 Oslo er et slags lite storband og jeg kan love at her spruter det skikkelig i noe som best kan betegnes som et musikalsk adrenalinkick.
Verd å merke seg er et tidvis vanvittig tubaspill av Lars Andreas Haug, som lar lytteren sitte måpende igjen.

Gobiter i fleng

Det er lite sus av foreventning som brer seg over cd-rackert når Jon Eberson og Carl Morten Iversens nye plate dras i gang.

En skattekiste

En ny produksjon fra Oslo Jazz Circle presenterer denne gangen landets kanskje mest profilerte og dyktige jazz-saksofonist innen sitt felt, Bjarne Nerem (1923-1991).
Og det er faktisk mye å glede seg over på denne plata som inneholder innspillinger som spenner fra 1962 til 1980. Og ingen av låtene er tidligere utgitt.

Høy stressfaktor

Det er stressende, tonene fyker hit og dit, tilsynelatende helt uten mål og mening. Sten Sandell har med seg bassisten Johan Berthling og perkusjonisten Paal Nilssen-Love på denne plata. Og det er dyktige musikere som skaper «Standing Wave», men er det musikk? Eller er det kun toner som slippes ut i det fri? Er det i det hele tatt mulig å bli grepet av denne timen med lyder hvis man har hang til musikk med en eneste liten meningsfylt akkord?

Stilfull og sensuell debut

Det er masse varme i stemmen til Solveig Slettahjell - en stemme som passer perfekt til det utvalget av standardlåter hun har plukket ut. Det hele er slepent, romantisk og stilfullt gjort. Og hennes medspillende musikere bygger fint opp om hennes vokale tolkninger.

Frekt, morsomt og godt

Søyr anno 2001 er en blanding av unge, spennende mennesker som musiserer sammen med eldre, distingverte og rutinerte herrer. Instrumentariet, som består av blokkfløyter, trompet, saksofoner, fløyter, trombone, euphonium, den sære alt-klarinetten, synth, gitar, piano og tradisjonell rytmegruppe, samt to glitrende vokalister på toppen gir et uvanlig variert musikalsk maleri.

Trollmannen med stikkene

Javel - dette er sært. Å lytte til en hel cd der en musiker skaper lyder kun med hjelp av stikker og tre trommesett er unektelig en drøy oppgave for de fleste. Men man opplever faktisk en viss fasinasjon etter hvert som plata får lov til å feste seg i øregangene.

Jazz-pondus

Baryton-sax er for mange mange et riktig så kult instrument, der det ligger å «raper» i bånn av heftige blues-låter. John Pål Inderberg er milevis unna den type oppstøt.

Et pirrende landskap

Supersilent er ute med sin femte produksjon. Gruppa som nekter å la seg kategorisere utforsker stadig nye klanglige landskap. «5» er kompromissløst, i den forstand at de vever sammen en unikt lydbilde - bruker nye og utfordrende settinger i deres musikkskapende.

Nær innertieren

Den er farlig nær full pott, Ulveseths siste cd «I wish I knew». Det eneste som hindrer toppkarakter er denne anmelders hang til å se plata som en kompositorisk enhet. I så henseende blir brytningen med Sigurd Arnesens nye komposisjoner og de mer tradisjonelle arrangementene litt i overkant, selv om kontrastene mellom låtene overhodet ikke er malplassert.

...så vakkert...så vakkert

Med nydelige melodier - drapert i et lekkert stemningsskapende spill, er «At Home» et utrolig vakkert album.

På tide med en debut!

Delikat!
«About Time» er mesterjazz av ypperste merke, signert en trio som nok kan gå inn i kategorien «The Grand old Men».
Denne utgivelsen markerer faktisk et trippeljubileum. Det er 40 år siden gitarist Jan Berger ble Norgesmester i jazz, bassist Erik Amundsen vant sin Buddy og det er 10 år siden dette bandet så dagens lys.

Varm sommerjazz

Atmosfære er et kjennetegn for denne plate. Musikken kan godt beskrives fersk jazzmusikk av i dag, med vakre melodier krydret med elementer fra samtidens musikalske uttrykk. Jacob Youngs komposisjoner er vakre og spennende, og med et arsenal av fantastiske musikere, må resultatet bli interessant. Som tittelen antyder «gløder» både lydbildet og atmosfæren av spenning, overskudd og spilleglede.

Bowling-jazz

I henhold til gruppas egne uttalelser er plata «The Lucky Strike» myntet på - ja du gjettet riktig; bowling!
Ingen lykke er vist nok større enn å skape musikk etter å ha slått en perfekt strike på bowlingbanen.

Krasst fra kompromissløse musikere

BOL eksperimenterer med blandingen av det akustiske og det elektriske lydbildet. Loops, støy improvisasjoner og effekter skaper et urolig og til tider frustrerende lydbilde.

Glimrende fra jazzveteran

«Seaview» er tvers igjennom en glimrende cd, full av musikalske skriblerier av ypperste klasse.
Pastor'n har satt sammen en trio som virkelig fungerer som en enhet. Og med et variert og herlig sammensatt repertoar får de tre musikerne virkelig vist hvilke briljante utøvere de er.
Dette er en plate som man virkelig kan kose seg med lenge.

Spenstig

Jada - Per Eriksens nye plate «Beat Crazy» er akkurat så spennende og spenstig som tittelen indikerer. I tillegg legger Eriksen fram et klanglig spekter som er dristig.
Ensemblet han har satt sammen for anledningen er godt samspilt, og de rister ut av seg en rekke glitrende soli.
Noe av tankene bringes faktisk tilbake til tidlige Billy Cobham-skiver.
Dette er hans tredje cd med egne ting, og de musikalske kombinasjoner som han setter sammen blir til en heisatur til «Groove-land». Røft og godt med andre ord.
Rytme har gjennom årene blitt en svært viktig del i Per Eriksen's musikk. Og han har uttalt at 70-åras fusjon mellom jazz og funk også er en stor del av hans musikalske ståsted.
Beat Crazy er spilt inn med et knakende godt lydbilde, der han benytter moderne sampling og looper for å blande gammelt og nytt.
En herlig plate som med fordel bør spilles høyt!

PER ERIKSEN «Beat Crazy»
Curling Legs CLCD 56 (2001)
Spilletid: 47.56
Distribusjon: Musikkoperatørene

Ypperlig!

Nye talenter spretter for tiden opp på den norske jazzhimmelen. OJ trio presenterer lyrisk jazz. Og det er en ytterst behagelig opplevelse som framføres av en sterk trio med fantastisk gode gjester.
Spesielt er det verd å legge merke til de fine linjer som solistene presenterer i improvisasjonsdelene.
OJ Trio har sitt utspring i jazzlinja på Norges Musikkhøgskole og plata har et meget godt lydbilde. Det er tydelig at dette er en produksjon man har gjort seg flid med.

Jazz med nye pensler

Live Maria Roggen - merk dere navnet. Vi har fått en ny stjerne på vokalhimmelen. Det tar bare sekunder før hun har deg i sin hule hånd, med sin inderlige og vakre stemme. Hun har dybde og atmosfære i en musikkformidling som oser av sjarm.

Hammond-jazz for sjela

Det er bare å klø seg på ryggen, skjenke seg en varm kopp kaffe og krype under pleddet på sofaen. Ut av lydkassene strømmer det herlig nostalgi.
Dette er ikke hipt, det er langt fra hardtslående - Wagnbergs «Gone Fishing» er «cool» i ordets rette forstand. Nemlig snadder for sjela.

Fløyelsmyk kammerjazz

Det er en lekker plate Bodil Niska presenterer. Hun har en aldeles nydelig tone i sitt instrument og Niska har med seg musikerne Egil Kapstad, Bjørn Alterhaug og Pelle Hultén, alle i storform. Mange av låtene på plata er også spennende og fin lytting - spesielt må det være lov å trekke frem låtene til Lars Gullin, Sverre Lunde og Helge Hurum.